Hvordan et barn kan påvirkes av å erfare flere brudd/plasseringer…..

Barn som får nytt liv og nye foreldre her i Norge har som oftest en erfaring med seg som innebærer at de har opplevd mange brudd til nære omsorgspersoner. En felleserfaring som disse barna har erfart er at biologisk familie ikke kan ta vare på dem. Flere har også opplevd å være i ulike fosterhjem eller barnehjem. Dette har selvsagt innvirkning på hvilken tillit de har til sine omsorgspersoner, og at det kan ta tid før et lite barn våger å knytte seg til sin nye mamma og pappa,- for hva om det ikke holder denne gangen heller? Følgene lille historie er fritt oversatt fra boken ”Demystifying the dream in order to live the reality better” av Johanne Lemieux og er ment til å være til ettertanke for oss som så inderlig vel vet at ”denne gangen skal forholdet vare for evig”. Og kanskje kan bli utålmodige eller undres hvorfor tilknytning tar tid…
Les mer her: lignelse

Kjære mamma til et adoptert barn!

Jeg traff på deg på adopsjonsforberedende kurs, jeg traff deg i adopsjonsforeningen, jeg traff deg på mine barns skole. Jeg traff deg på nettet. Jeg traff deg med vilje. Jeg traff deg tilfeldig.

Det spiller for så vidt ingen rolle. Saken er, jeg kjente deg igjen med en gang. Jeg gjenkjente den overveldende beslutsomheten din. Styrken. Staheten. Fordi alt det du har oppnådd har ikke vært tilfeldig, og det har ikke vært lett. Du er en slik kvinne som Får Ting Til å Skje. For når alt kommer til alt så er det DU som har fått dette i stand – familien din. Artikkelen fortsetter her: kjære mamma