I januar i år besluttet Barne- og familiedepartementet at det skulle nedsettes et eksternt utvalg som skal granske utenlandsadopsjoner. Regjeringen oppnevnte dette utvalget 20. juni og det er jusprofessor Camilla Bernt fra Universitetet i Bergen som har fått ansvaret med å lede utvalget over to år.
Formålet med granskningen er å få svar på om det har vært ulovlige eller uetiske forhold i forbindelse med utenlandsadopsjoner til Norge, og om norske styresmakter har hatt god kontroll med utenlandsadopsjoner. Utvalget skal se nærmere på om systemet for adopsjoner til Norge har vært forsvarlig, og om hensynet til barnets beste er ivaretatt.
Utvalget skal granske adopsjonssystemet knyttet til alle land som Norge har adoptert barn fra – både gjennom adopsjonsforeninger og utenom disse – og gjennomgå et utvalg av saker fra landene. De vil vurdere prosesser både før og etter 1998, året da Norge sluttet seg til Haagkonvensjonen 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Som følge av konvensjonen kom det en rekke lover og regler som begge samarbeidsland forplikter seg til å følge i forbindelse med gjennomføring av adopsjoner.
Barne- og familiedepartementet oppgir at frist for utvalget vil være inntil to år fra oppstart, som er i løpet av høsten. Mer om utvalget om mandatet finner dere her
InorAdopt uttalte i januar at vi stiller oss positive til en gjennomgang av systemet for utenlandsadopsjon og at vi vil støtte en uavhengig granskning. Spørsmålene som er blitt reist av mediesakene om adopsjoner må besvares grundig og helhetlig, og InorAdopt mener at det er viktig at en full granskning gjennomføres.
Det å overføre omsorgsretten for et barn til en ny familie i et annet land er et svært inngripende tiltak i et barns liv. Da er det naturlig – og viktig – at dette er gjenstand for debatt. Vi må være helt sikre på at adopsjon er til barnets beste i hver enkelt sak, og vi må være sikre på at adopsjonene gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.
